ⓘ Free online encyclopedia. Did you know? page 11




                                               

Runer

Rune kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring reformasjonen på 1500-tallet – og enkelte isolerte steder he ...

                                               

Samnordisk runetekstdatabase

Samnordisk runetekstdatabase er et prosjekt for å opprette og vedlikeholde en database for runeskrifter. Formålet med prosjektet er å utvikle en fullstendig katalog over runeskrifter i et maskinlesbart format for forskning. Databasen er fritt til ...

                                               

Siegrune

Siegrune, sigrune, ᛋ eller seiersrune er den tyske völkisch-bevegelsens navn på ϟ, et gammelt runetegn formet som en sikksakk-S eller lynkile. I den rasistiske ariosofien og Guido von Lists okkultistiske runeverk fra 1902 ble tegnet tolket som en ...

                                               

Vindlausloftet

Vindlausloftet i Eidsborg i Telemark er trolig Norges eldste profane trebygning. Bygningen er oppført av malmfuru felt omkring år 1167. Til sammenlikning ble Urnes stavkirke, landets eldste kirkebygg, oppført i 1130-årene. Vindlausloftet er troli ...

                                               

Dannet dagligtale

Dannet dagligtale er en betegnelse som i ettertid blir benyttet på det dansk-norske koinéspråket som oppsto i den norske overklassen i byene under den dansk-norske realunionen. "Således kan dannet dagligtale beskrives som dansk med norsk uttale m ...

                                               

Den norske språkstriden

Den norske språkstriden, sprogstriden eller målstriden er en norsk, kulturell og politisk kontrovers knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk. Bakgrunnen for språkstriden ligger i den dansk–norske unione ...

                                               

Det norske Folkesprogs Grammatik

Det norske Folkesprogs Grammatik er en bok av Ivar Aasen skrevet i 1848. Boken beskriver det tungemålet som ble brukt av størstedelen av det norske folket da Aasen i tiden 1842-46 gjorde sine studiereiser. Utgivelsen ble betalt av Det Kongelige N ...

                                               

Dis og dus

Dis og dus, ofte kalt høflig og uformell tiltale, er to forskjellige måter å tiltale hverandre på norsk og dansk. Bruken av disse to tiltaleformene ble praktisert ganske strengt i Norge fram til 1960-årene, da høflig tiltale begynte å tape terren ...

                                               

Folkemål

Folkemål brukes i norsk sammenheng delvis om det talte språket til vanlige folk i bygder og byer, delvis om et tenkt framtidig skriftspråk, basert på det man ser på som flertallstalemålet i landet. Begrepet folkemål er politisk lada, både av hist ...

                                               

Foreningen for teknisk terminologi

Foreningen for teknisk terminologi var en forening som hadde som formål å være et bindeledd mellom Rådet for teknisk terminologi og brukerne. Foreningen ble opprettet i 1990 og ble nedlagt i april 2003, ettar at RTT hadde blitt nedlagt året før.

                                               

Forholdisme

Forholdisme er fenomenet som går ut på å erstatte vilkårlige preposisjoner på norsk med uttrykket "i forhold til". Uttrykket blir ellers bare brukt i betydningen "sammenliknet med". Begrepet "forholdisme" er trolig innført av Per Egil Hegge, som ...

                                               

Fornorsking (språk)

Fornorsking er prosessen med å finne nye, norske ord for importord i norsk språk. Fornorsking må ikke forveksles med norvagisering, som bare innebærer å gi importord en norsk skrivemåte. Eksempler på fornorsking er etterbarberingsvann for after s ...

                                               

Høgnorsk

Høgnorsk er navnet på ymse ustandardiserte, nært beslektede varianter av nynorsk som skiller seg fra den offisielle rettskrivingen. Til grunn for den høgnorske språkretningen ligger et ønske om å bevare det nynorske skriftspråket som et selvstend ...

                                               

Kebabnorsk

Kebabnorsk er et begrep som viser til en norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Kebabnorsk som fenomen ble først identifisert i 1990-årene i miljøene rundt innva ...

                                               

Kjell (bokstav)

Bokstaven kjell ble i 2005 foreslått som en ny bokstav i det norske alfabetet. Dette var et humoristisk forslag for å fremme rett uttale av den ustemte palatale frikativen, som vanligvis skrives, og stå imot den økende tendensen til å uttale den ...

                                               

Læreboknormal

Læreboknormalen er et hovedsakelig historisk fenomen i Norge, og ble brukt som betegnelse på den rettskrivningen som skulle benyttes i statlig godkjente lærebøker og i statstjenesten. Læreboknormalen var ikke sammenfallende med rettskrivningen, m ...

                                               

Mediespråk

Mediespråk er en samarbeidsgruppe for språkrøktere i alle medier. Gruppen er en nettressurs og diskusjonsforum for å løse språklige problemer. De har et eget nettsted hvor de publiserer språklige anbefalinger, i samråd med Språkrådet og andre akt ...

                                               

Mellomnorsk

Mellomnorsk er utviklingen av det norske skriftspråket i den mellomnorske perioden varte fra 1350-1550. På 1200-tallet regjerte den norske kongen over Island, Færøyene, Grønland, Shetland. Mens på 1300-tallet døde kongeætten ut grunnet mangel på ...

                                               

Målform

Denne artikkelen omhandler norske målformer. For andre målformer, se standardspråk. Målform er et uttrykk brukt av offentlige myndigheter til å beskrive offisielle språkformer i et land eller i et begrenset geografisk område. I Norge finnes det t ...

                                               

Målmannen

De som står bak Målmannen mener bladet sikter seg inn mot mennesker som søker etter nye tilnærminger til målsaken, og at bladet har en særgjerning i å sette søkelys på språklige emner med følger for den norske målreisningen. Etter deres syn er de ...

                                               

Nivellering (lingvistikk)

Nivellering betegner det fenomen at det blir mindre forskjell på formell og uformell tale. I norsk har nivellering funnet sted ved at høflige tiltaleformer som for eksempel "De", "Dem", "herr", "fru" og "frøken" nesten fullstendig har forsvunnet ...

                                               

Det dansk-norske alfabetet

Det dansk-norske alfabetet bygger på det latinske alfabetet, og har i hovedsak 29 bokstaver. I tillegg til bokstavene i det latinske alfabetet har det bokstavene æ, ø og å. Alfabetet blir ofte kalt det dansk-norske alfabetet fordi alfabetet er li ...

                                               

Norsk morfologi

Artiklene adverb, determinativ, interjeksjon, konjunksjon, preposisjon, pronomen, subjunksjon inneholder alle drøftinger av disse ordklassene i norsk.

                                               

Norsk referansegrammatikk

Norsk referansegrammatikk er en grammatikk over norsk språk som kom ut i 1997, skrevet av Jan Terje Faarlund, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo. NRG ble skrevet samtidig med tilsvarende prosjekt for svensk, dansk og finsk. NRG er på 1223 sider, og ...

                                               

Norsk språknemnd

Norsk språknemnd var en nemnd som ble opprettet i 1952 og som hadde i oppgave å gi styremaktene og allmennheten råd og rettledning i språkspørsmål på vitenskapelig grunnlag og i dette arbeidet fremme tilnærming mellom de to norske skriftspråkene ...

                                               

Norvagisering

Norvagisering er en av tre måter man i Norge behandler importord. De to andre måtene er fornorsking eller å la dem være uten å gjøre noe med dem. Et importord som tilpasses norsk uttale eller skrivmåte kalles låneord, mens importord som beholder ...

                                               

Orddeling

For fenomenet å dele opp flerleddede faste uttrykk, se særskriving. Orddeling er et typo­grafisk grep som kan gjøres hvor man deler et ord ved linje­skift, slik at første delen av ordet blir stående igjen på slutten av en linje, men fort­settes p ...

                                               

Pannekakesetning

Ei pannekakesetning er et fenomen som oppstår i skandinaviske språk der samsvarsbøyning ikke følger konvensjonelle lingvistiske mønster. Uttrykket pannekakesetning ble introdusert av den norske språkforskeren Hans-Olav Enger i den vitenskapelige ...

                                               

Regionalisering

Regionalisering er et fenomen hvor talemålet rundt større byer sprer seg til områdene rundt, slik at talemålene i regionen blir likere hverandre. Et eksempel er at områdene rundt Oslo opplever en sterk påvirkning fra standard østlandsk talemål, m ...

                                               

Russisk-engelsk-norsk norsk-engelsk-russisk skogordbok

Russisk-engelsk-norsk norsk-engelsk-russisk skogordbok er en flerspråklig spesialordbok med faguttrykk innen skogbruk, økologi og naturvern, med russiske og norske oppslagsord og engelsk som brobygger mellom oppslagsord og "løsningsord". Boken bl ...

                                               

Samnorsk

Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk "på norsk folkemåls grunn". Den såkalte tilnærmingspolitikken, som hadde som formål å skrittvis avskaffe forskjellene mellom bokmål o ...

                                               

Samskriving (grammatikk)

Samskriving betegner at flerleddede uttrykk skrives i ett ord, uten mellomrom. Når flerleddede uttrykk deles, korrekt eller feilaktig, kalles det særskriving. Det er Språkrådet som normerer sam- og særskriving på bokmål og nynorsk.

                                               

Setningsknute

Ei setningsknute er en type setningskonstruksjon som er vanlig i skandinaviske språk. Setningsknuter er konstruert som ei OVS-setning, som i seg selv er en svært sjelden setningskonstruksjon i menneskelige språk. I betydninga "jeg veit ikke om je ...

                                               

Sidestillingsvedtaket

Sidestillingsvedtaket, likestillingsvedtaket eller jamstillingsvedtaket var et vedtak i Stortinget den 12. mai 1885 med 78 venstrestemmer som anmodet regjeringen "om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officie ...

                                               

Språknytt

Språknytt er et tidsskrift utgitt av Språkrådet. Bladet har kommet ut siden 1973. Språknytt kommer med fire utgaver i året, og abonnementet er gratis. Hvert nummer blir også lagt ut på Internett på Språkrådets hjemmeside.

                                               

Språkteigen

Språkteigen er et norsk radioprogram om det norske språk som ble sendt på NRK Radio fra 1974 til 2020. Programmet besto hovedsakelig av intervjuer, reportasjer og spørsmål fra lytterne om det norsk språk. Det tok for seg tema som ordhistorie, spr ...

                                               

Standard østnorsk

Standard østnorsk, også omtalt som norsk standardtalemål, brukes innen sosiolingvistikk for å betegne et norsk standardspråk som er den talte normalform for bokmål/riksmål slik dette språket brukes på store deler av Østlandet. Talemålet er den øs ...

                                               

Svorsk

Svorsk er en humoristisk, litt nedsettende betegnelse på en blanding av svensk og norsk talespråk, særlig norsk iblandet svenske ord, eller nordmenns forsøk på å snakke svensk. Svorsk dukker ofte opp i TV- og radioprogram med deltagere fra både S ...

                                               

Terminol

Terminol var et prosjekt på midten av 80-tallet som la grunnlaget for bruk av norsk språk i oljebransjen. I begynnelsen av den norske oljealderen var engelske faguttrykk enerådende i teknisk dokumentasjon og håndbøker. Dette ble fra politisk hold ...

                                               

Varg veum

Varg veum eller varg i veum er et norrønt uttrykk, som direkte oversatt betyr ulv i helligdommene eller ulv i tempel, og som ble brukt om personer som ble lyst fredløs etter å ha begått en forbrytelse på et hellig sted eller på et rettssted.

                                               

Vogt-komitéen

Vogt-komiteen ble oppnevnt i 1964 for å "vurdere språksituasjonen i Norge og foreslå lovregler eller tiltak for å ta vare på og utvikle" den norske språkarv. Komiteen ble ledet av professor Hans Vogt og leverte sin endelige innstilling 23. mars 1 ...

                                               

Barfotleger

Barfotleger var kinesiske bønder eller studenter sendt ut til landsbygden som hadde fått en viss medisinsk utdannelse for å arbeide på landsbygden der det ikke var noen regulært utdannede leger. De ble utstyrt med som regel heller sparsommelige f ...

                                               

Barne- og ungdomsarbeiderfag

Barne- og ungdomsarbeiderfag er et programfag på Vg2 i den norske videregående skolen. Programfaget følger utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag. For å kunne gå opp til fagprøve må man etter ett år med dette faget gå to år som lærling i en b ...

                                               

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjenesten, avtalefestet i 1946, skal bistå bedrifter med å forebygge helseplager, forebygge yrkesskader og –sykdommer, andre uheldige fysiske og psykiske påkjenninger, samt medvirke til å fremme helse og trivsel blant de ansatte i be ...

                                               

Benzodiazepin-abstinens

Benzodiazepin-abstinens, eller engelsk "benzodiazepine withdrawal syndrome", er en form for abstinens, til dels lignende delirium tremens og som kan oppstå ved rask brå avslutning av behandling med benzodiazepin-preparater etter langvarig bruk. A ...

                                               

Besvimelse

Besvimelse, eller synkope, er plutselig tap av bevissthet som skyldes forstyrrelser i hjernens funksjon. Besvimelse inntrer når blodtilførselen til hjernen ganske brått blir utilstrekkelig, og en mister bevisstheten. Tapet av bevissthet er vanlig ...

                                               

Bevisstløshet

Bevisstløshet er en tilstand der alle de prosessene i storhjernebarken som hemmer funksjoner som sansing, tenking, følelse, hukommelse og handling er opphørt. En bevisstløs person kan ikke erkjenne sin egen og omgivelsenes eksistens. og vedkommen ...

                                               

Bivirkning

En bivirkning er en uønsket eller skadelig effekt av et legemiddel eller en behandling. De mest vanlige bivirkningene oppstår i sentralnervesystemet, magetarmsystemet, huden, og hjertekarsystemet. Når en lege vurderer om en pasient skal få et pre ...

                                               

Blodbank

En blodbank er en institusjon som samler inn blod fra bloddonorer og behandler og oppbevarer blod, slik at det kan brukes til blodstranfusjoner og andre formål. Mange norske sykehus har sin egen blodbank, der de tapper bloddonorer og oppbevarer d ...

                                               

Demensforening

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesse- og brukerorganisasjon for personer med demens og har cirka 130 lokale demensforeninger. Et viktig mål er å legge til rette for at personer med demens skal komme sammen med andre i samme situasjon o ...