ⓘ Free online encyclopedia. Did you know? page 345




                                               

Horta (mytologi)

Horta er i etruskisk mytologi en antatt gudinne for jordbruket. Det er antatt at personnavnet Hurtate er basert på rotnavnet *Hurta som tilfeldigvis ligner på det latinske ordet hortus, for hage. Av den grunn er det de som avviser at dette er en ...

                                               

Interpretatio graeca

Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden. Eksempelvis refererte Herodot til antikkens egyptiske guder ...

                                               

Laran

Laran var i etruskisk mytologi en gud for krig. I kunsten ble han portrettert som en naken, ung mann med hjelm og med et spyd. Som med tallrike krigsguder var han assosiert med ild og solen. Imidlertid var han også assosiert med ansvaret å oppret ...

                                               

Lasa

Lasa er i etruskisk mytologi guddom over graver og gravlunder, men er kanskje riktigere å oppfatte som klasse av guddommer, flertall lasas, hovedsakelig kvinnelige, men stundom også mannlige, fra hvor den romerske skytsguden Larer kom fra. Hvor d ...

                                               

Leinth

Leinth er i etruskisk mytologi gudinne for døden. Hennes navn betyr "gammel alder" eller "gammel kvinne". Til tross navnet og dets assosiasjoner ble hun avbildet som en ung gudinne. I kunsten blir hun portrettert med ansiktet tilsløret, og ved po ...

                                               

Mania (mytologi)

Mania kan referere til to ulike mytologiske figurer. I gresk mytologi var Mania personifiseringen av galskap. I romersk og etruskisk mytologi var Mania eller Manea en dødsgudinne. Hun, sammen med etruskiske Mantus, styrte underverden. Hun var ett ...

                                               

Mantus

Mantus er i etruskisk mytologi sammen med sin kvinnelige ledsager Mania guder for underverden på Posletten, som beskrevet av den senantikke filologen Servius, men riktigere er det at de var guder for de døde i underverden, ikke dødsriket i seg se ...

                                               

Maris

Maris var i etruskisk mytologi guden for jordbruk og fruktbarhet, senere lånt av romerne til deres gud for krig, Mars, og er også lik den greske guden Ares ved det som romerne karakteriserte som Interpretatio græca. Maris var ikke den eneste etru ...

                                               

Menrva

Menrva var i etruskisk mytologi en gudinne for krig, kunst, visdom og helse. Hun har bidratt mye til mytologien hos den romerske gudinnen Minerva. Menrva var en del av en hellig triade sammen med Tinia og Uni. Dette ble senere reflektert i den ro ...

                                               

Nethuns

Nethuns er i etruskisk mytologi guden for brønner, senere utvidet til å omfatte alt som har med vann å gjøre, også havet. Den etruskiske oppfattelsen av guddommen påvirket den romerske guddommen Neptun. Det er antatt at navnet Nethuns er språklig ...

                                               

Nortia

Nortia var i etruskisk mytologi gudinne for skjebne og hell. Hennes attributt var en nagle som ble banket inn i en vegg i hennes templer i løpet av feiringen av det nye året. Hun var ikke ulik den etruskiske/romerske gudinne Fortuna, og kanskje t ...

                                               

Piacenzas lever

Piacenzas lever er en etruskisk religiøs gjenstand som ble avdekket på et jorde den 26. september 1877 i nærheten av Gossolengo i provinsen Piacenza i nordlige Italia. Det er i dag oppbevart på Piacenza kommunale museum i Palazzo Farnese, Piacenz ...

                                               

Satres

Satres er i etruskisk mytologi en gud for tid og nødvendighet, og er således en skjebnegud, men også en jordbruksgud, beskytter av såing av markene. Han ble assosiert med sand. Han avbildes i kunsten som en gammel mann med sigd og et timeglass. H ...

                                               

Selvans

Selvans er i henhold til etruskisk mytologi en gud for grenser, marker og skog, mulig beslektet med den romerske Silvanus. Hans navn er nevnt på Piacenzas lever, en bronsemodell i legemestørrelse av en leveren til en sau som ble benyttet i religi ...

                                               

Semla

Semla er det etruskiske navnet på den greske gudinnen Semele. Navnet er stundom feilstavet Semia. Hun var antagelig en jordgudinne. Hun var i henhold til etruskisk mytologi gift med Tinia, den øverste etruskiske gud, tilsvarende romernes Jupiter ...

                                               

Sethlans

Sethlans var i etruskisk mytologi gud for ild og smedkunsten, og som sådan er han en mytologisk arketyp, ekvivalent til greske Hefaistos, egyptiske Ptah, og romersk Vulkan, selv om deres navn ikke har felles etymologi. Sethlans er en av de egne e ...

                                               

Thalna

Thalna er i etruskisk mytologi gudinnene for barnefødsler og var en av hustruene til himmelguden Tinia. Hun ble i etruskisk kunst avbildet som en ungdommelig kvinne. Hennes navn Thalna kan ha hatt betydningen "å vokse, å blomste, å gro". Tidlig r ...

                                               

Thesan

Thesan var i henhold til etruskisk mytologi en gudinne for soloppgang og ble assosiert med livets generasjoner, forutanelser og i forlengelsen også fødsel og barsel. Således var hun også en fruktbarhetsgudinne. Hun tilsvarer i gresk mytologi, som ...

                                               

Tinia

Tinia var i etruskisk mytologi en himmelgud og den øverste gud, tilsvarende romernes Jupiter og grekernes Zeus. Thalna eller Uni var hans hustru, og han var far til Hercle og Fufluns.

                                               

Tuchulcha

Tulchulcha er i henhold til etruskisk mytologi en klonisk daimon med spisse ører, og hår dannet av slanger og et nebb, og som levde i underverden tilsvarende som eller som Aita.

                                               

Turan (guddom)

Turan var i etruskisk mytologi gudinnen for kjærlighet og vitalitet, og hun var beskytter av byen Volci. I kunsten blir hun som regel avbildet som en ung pike med vinger. Hun ble sett på som tilsvarende og likeverdig til romerske Venus og greske ...

                                               

Turms

Turms var i henhold til etruskisk mytologi likestilt med den greske guden Hermes og den romerske guden Merkur, budbringer mellom mennesker og gudene, og gud for handel og musikk. Han var avbildet skjeggløs med samme særskilte attributter som Herm ...

                                               

Uni

For mannsnavnet, se Uni navn Uni var i etruskisk mytologi den øverste gudinne og sammen med Tinia og Menrva tilhørte hun et mektig triumvirat. Etruskerne identifiserte henne med Juno i romersk mytologi og med Hera i gresk mytologi. Uni var beskyt ...

                                               

Vanth

Vanth er i etruskisk mytologi en jordgudinne, en ktonisk guddom, som opptrer i ulike former og utgaver i gravkunsten som freskomalerier i gravkamrene og på sarkofagene, og er meget ofte, men ikke alltid, avbildet med vinger.

                                               

Veive

Veive er i etruskisk mytologi en gud som representerer helbredelse og legekunst, og ble senere assosiert mede den greske Asclepius. Veive var en av de gamle gudene og ble overtatt av romerne som Veiovis eller Vediovis. Han ble mest dyrket i Roma ...

                                               

Voltumna

Voltumna eller Veltha var en ktonisk jordguddom i etruskisk mytologi og som etterhvert ble opphøyd til den øverste gud i den etruskiske gudeverden, deus Etruriæ princeps, i henhold til Marcus Terentius Varro. Voltumnas kult var sentrert i Volsini ...

                                               

Amarok (ulv)

Amarok, eller Amaroq, er en gigantisk ulv i inuittisk mytologi, som jakter og spiser personer som jakter alene om natta. I motsetning til ulver, som jager i flokk, jakter amaroken alene. På 1800-tallet rapporterte den danske geografen Hinrich Rin ...

                                               

Amfisbaina

Amfisbaina er i henhold til gresk mytologi et mauretende slange eller drage med et hode i hver ende. Monsteret ble født da helten Persevs fløy over Den libyske ørken i nordlige Afrika med Medusas halshogde hode i hånden. Fra blodet som dryppet fr ...

                                               

Bakeneko

Bakeneko er, ifølge japansk mytologi, en katt med evner til å skifte form, lik evnene til kitsune og tanuki. Den blir ofte forvekslet med nekomata, da det er liten forskjell mellom de to. Det finnes etter sigende noen få måter en vanlig katt kan ...

                                               

Basilisk

Se også: Basilisker, en gruppe iguaner. En basilisk er et fabeldyr i gresk og europeisk mytologi og folketro. Den blir beskrevet på flere måter, men har fra middelalderen av ofte blitt framstilt som en kronet, oppreist blanding av slange, drage o ...

                                               

Benu

Benu er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en guddom knyttet til solen, skapelsen og gjenfødelse. Den kan ha vært inspirasjonen til fabeldyret Fugl Føniks i gresk mytologi.

                                               

Den hvite tiger

Den hvite tiger er et av fire symboler i de kinesiske stjernebildene. De tre andre er Den røde fugl, Den blå drage og Den svarte skilpadde). Hver av disse symboliserer de fire himmelretningene, og den hvite tiger representerer himmelretningen ves ...

                                               

Den røde fugl

Den røde fugl eller Zhu Que er et av de fire hovedsymboler blant de kinesiske stjernekonstellasjoner, som alle fire også gjerne kalles de underfulle dyr. Den kalles også "Sydens røde fugl", og står for sør og for sommeren. Fuglen forveksles feila ...

                                               

Dyret

Dyret eller Dyret i Åpenbaringen, er en skikkelse - eller egentlig en tvetydig referanse fordi det nevnes to - i Johannes åpenbaring, den siste boken i Det nye testamente. Der beskriver evangelisten Johannes syner om apokalypsen, jordens undergan ...

                                               

Det erymanthiske villsvin

Det erymanthiske villsvin er i gresk mytologi et uhyre som herjet på fjellet Erymanthos i Arkadia. Sammen med den keryneiske hind var det erymanthiske villsvinet viet gudinnen Artemis, som i noen fortellinger sendte det rasende villsvinet som str ...

                                               

Fenghuang

Fenghuang er også et fylke i provinsen Hunan i Kina. Fenghuang er et kinesisk lykkesymbol og fabeldyr som beskytter sørlige del av et keiserpalass. Tradisjonelt sies det å ha sin bolig nøyt opp i Kunlunfjellene vest i Kina. På liknende måte som d ...

                                               

Fugl Dam

Fugl Dam er navn både på et eventyr fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr som ble utgitt 1841–1844, og på en kjempestor fabelfugl som blir nevnt i dette eventyret.

                                               

Gravso

Gravso, også kalt glumso og gloso er ifølge foketroen et spøkelsesdyr i form av en sugge som blant annet opptrådte på kirkegårder i Danmark og i det sydlige Skandinavia. Gravso kjentes på de gloende øyne og ofte på en knivskarp rygg med strittend ...

                                               

Griff

Griff er et fabeldyr som blir framstilt som en krysning mellom en løve og en ørn. Forestillingene om griffer mer enn fem tusen år gamle, og vesenet har i flere kulturer vært brukt som symbol på årvåkenhet og aktpågivenhet. Griffen forekommer som ...

                                               

Guennol-løvinnen

Guennol-løvinnen er en 8.26 centimeter stor proto-elamittisk kalksteinsstatuett, fra ca 3000 f.Kr. Stykket ble utgravd omkring år 1930 nær Bagdad, muligens i Susa-tempelet i Tell Agreb. Dette er spesielt. ettersom både proto-elamittene og elamitt ...

                                               

Hydra (gresk mytologi)

Hydra eller Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi. Ifølge legenden hadde Hydra ni hoder, hvorav ett var udødelig. Dersom et av hodene hennes ble hugget av, vokste det straks ut to nye. Hun var datter av Ekhidna og Tyfon, o ...

                                               

Kallikantzaros

Kallikantzaros er et fabelvesen kjent fra Hellas og det sydøstlige Europa, og som særlig herjer i julen og på den mørkeste tiden av året. Kallikantzaroi flertall er små, menneskelignende vesener med hale, store ører, lang tunge. De er sorte, ikke ...

                                               

Kerberos

Kerberos er i henhold til gresk og siden romersk mytologi en hund med flere hoder, vanligvis tre, en "helveteshund" som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme. Kerberos opptrer i mange tekster i anti ...

                                               

Kimære (uhyre)

Denne artikkelen handler om fabeldyret kimære. For andre betydninger av ordet, se kimære Kimære eller Khimaira, også omtalt i bestemt form som Kimæren, er et fabelvesen i gresk mytologi. Kimæren ble vanligvis framstilt som et ildsprutende uhyre s ...

                                               

Kinesisk drage

En kinesisk drage er et mytologisk vesen som ligner en slange med løvehode. De kinesiske drager har sine motstykker – identiske til nær identiske – i japansk, koreansk, vietnamesisk og bhutanesisk folketro, og i noen grad i tyrkisk. I yin og yang ...

                                               

Løven fra Nemea

Løven fra Nemea, eller Den nemeiske Løven var i henhold til gresk mytologi et grusomt monster. Løven, som levde i Nemea på Peloponnes, ble holdt for å være avkom av Tyfon og Ekhidna som så mange andre monstre, men noen sagn forteller også at løve ...

                                               

Mantikora

Mantikora, manticora eller mantikor er et menneskeetende fabeldyr kjent blant annet gjennom myter fra Persia i oldtida. Skapningen likner på sfinxen i egyptisk mytologi; mantikoraen ble gjerne framstilt med menneske- eller en løvehode, tre rader ...

                                               

Margyge

Margyge eller margyger er et kvinnelig havuhyre som er kjent fra norrøn mytologi og folketro. Fabelvesenet har fiskebakkropp som sine slektninger, den vakre havfrua i folkesagna og det mannlige motstykket havmannen, men har ellers et heslig ansik ...

                                               

Mermecolion

Myrmecoleon er et asiatisk fabelvesen med løvehode og en kjempemessig maurkropp. Ifølge legenden døde dette vesenet kort etter fødselen, ettersom maurkroppen ikke tålkte det kjøtt som løvehodet spiste, og løvehodet ikke tok til seg av den plantef ...

                                               

Minotauros

Minotauros er et mytologisk vesen som i henhold til gresk mytologi som hadde hodet og halen til en okse og kroppen til et menneske, eller i henhold til den romerske poeten Ovid et vesen som var "delvis mann og delvis okse". Minotauros oppholdt se ...